I mars i år kunne NRK melde om at NTNU-forskere hadde funnet en mulig koronamedisin, samtidig ble det i artikkelen ettertrykkelig poengtert at "effektiv medisinsk behandling av koronaviruset ikke er en erstatning for koronavaksinen" og at "malariamedisinen hydroksyklorokin og medisinen Remdesivir er prøvd som behandling mot COVID-19 og at forskning har vist at disse ikke virker.".
Nylig skrev Aftenposten om at det kommer nye legemidler med antistoffer mot COVID-19. Nok en gang ble det gjort veldig klart for leseren at "legemidlene ikke kan erstatte vaksinering". I samme artikkel får Statens legemiddelverk ved overlege Sigurd Hortemo spørsmålet om hvordan COVID-19-pasienter behandles i dag. Han svarer at "De får stort sett ingen legemiddelbehandling i Norge. Det har manglet god dokumentasjon på effekt og sikkerhet for legemidler ved COVID-19".
Grunnet "manglende god dokumentasjon" har man med andre ord i noen tilfeller måtte la COVID-pasienter dø. Som norsk borger, skal man være betrygget for å høre at Statens legemiddelverk ikke er villig til å risikere liv, eller død, ved å prøve ut legemidler i kampen mot COVID-19? Ei heller om legemiddelet har vært på markedet i nesten 70 år? Noe ulogisk kan det virke at Statens legemiddelverk ikke er like opptatt av god dokumentasjon når det gjelder de hastegodkjente vaksinene. Vaksiner som kan ha tatt livet av flere hundre, og ødelagt livet til flere tusen, bare i Norge.
Det finnes en rekke indisier på at det eksisterer behandlingsalternativer for COVID-pasienter. Det har de gjort siden starten av 2020. Mange leger har snakket ut om det. For eksempel har legemidlene Ivermectin og Hydroxyklorokin vært omtalt som trygge og effektive, både til preventiv bruk og tidlig behandling. Noen eksempler følger.
I etterkant av svineinfluensapandemien ble det hevdet at norske helsemyndigheter ikke var til å stole på. Kan det tenkes at de sammen myndighetene ikke har blitt mer troverdige siden den gang?
Frode Burdal Klevstul
10. august 2021